Da jeg fortalte at jeg skulle flytte til Colombia hadde de mye å si. De sa, men ord ble tomme da jeg fikk se.
De sa at jeg måtte være forsiktig. De sa at Colombia er et land med mye vold.
Men jeg så et folk varmere enn jeg noen gang har opplevd før. Fra dag en ble jeg møtt med kjærlighet, klemmer og gode ord.
De sa det var et land med mye konflikter og hat.
Jeg så ungdommer som snakket om hvordan de kunne møte konfliktene med tilgivelse. Som snakket om Guds fred. En generasjon som er såret fra fortiden, men som er villige til å tilgi og til å se fremover. Jeg ser et land som jobber med fredsforhandlinger, og ungdom som lyser av kjærlighet.
De sa landet var korrupt
Jeg så en organisasjon hvor lederene jobbet hardt for det de brenner for, satt de andre forran seg selv og hvor lønna ikke lå i fokus.
De sa jeg måtte passe meg for all kriminaliteten
Jeg så et folk som ikke tok fra meg, men som ga. De spanderte når de visste det burde være motsatt. De deler det de har, selv om det egentlig bare er nok til en. De gir alt. Av husrom og hjerterom. For hvert hus jeg kom til fikk jeg vite at "mitt hus er ditt hus". Jeg var fremmed, men de ga meg alt jeg trenge og mer, selv der det ikke var naturlig.
De sa at Colombia er et land med frykt
Jeg så colombianere som brukte en hver anledning til å feire livet. Til å danse, til å synge og til å samles med de de er glade i. Og det er ikke rett få...
Noen sa og at jeg måtte passe meg for å dø.
Jeg er trygg, men om det er noe som dør, så er det gleden når jeg ser hvordan en kan sette et land med over 48 millioner innbyggere i bås.
Ja, Colombia har en vondt historie med mye smerte. Det har vært og finnes fortsatt vold, korrupsjon og kriminalitet. Det preger landet.
Dette er likevel ikke folkets identitet.
Ja, landet har et system med mange mangler og med urettferdighet.
Dette er likevel ikke folkets merkelapp.
Det ligger så mye mer i dette landet enn et speilbilde av fordommer. Så mye kjærlighet, tilgivelse, gjestfrihet, gavmildhet, varme, glede og håp.
De sa at jeg måtte være forsiktig. De sa at Colombia er et land med mye vold.
Men jeg så et folk varmere enn jeg noen gang har opplevd før. Fra dag en ble jeg møtt med kjærlighet, klemmer og gode ord.
De sa det var et land med mye konflikter og hat.
Jeg så ungdommer som snakket om hvordan de kunne møte konfliktene med tilgivelse. Som snakket om Guds fred. En generasjon som er såret fra fortiden, men som er villige til å tilgi og til å se fremover. Jeg ser et land som jobber med fredsforhandlinger, og ungdom som lyser av kjærlighet.
De sa landet var korrupt
Jeg så en organisasjon hvor lederene jobbet hardt for det de brenner for, satt de andre forran seg selv og hvor lønna ikke lå i fokus.
De sa jeg måtte passe meg for all kriminaliteten
Jeg så et folk som ikke tok fra meg, men som ga. De spanderte når de visste det burde være motsatt. De deler det de har, selv om det egentlig bare er nok til en. De gir alt. Av husrom og hjerterom. For hvert hus jeg kom til fikk jeg vite at "mitt hus er ditt hus". Jeg var fremmed, men de ga meg alt jeg trenge og mer, selv der det ikke var naturlig.
De sa at Colombia er et land med frykt
Jeg så colombianere som brukte en hver anledning til å feire livet. Til å danse, til å synge og til å samles med de de er glade i. Og det er ikke rett få...
Noen sa og at jeg måtte passe meg for å dø.
Jeg er trygg, men om det er noe som dør, så er det gleden når jeg ser hvordan en kan sette et land med over 48 millioner innbyggere i bås.
Ja, Colombia har en vondt historie med mye smerte. Det har vært og finnes fortsatt vold, korrupsjon og kriminalitet. Det preger landet.
Dette er likevel ikke folkets identitet.
Ja, landet har et system med mange mangler og med urettferdighet.
Dette er likevel ikke folkets merkelapp.
Det ligger så mye mer i dette landet enn et speilbilde av fordommer. Så mye kjærlighet, tilgivelse, gjestfrihet, gavmildhet, varme, glede og håp.
De sa så mye. Og det sa mye:
Fremmedfrykt. Uviten. Hvem er de?
Om de bare stoppet å si så mye, og heller så. Da ville de og sett at
Frykten blir fremmed
vitende
om hvem de er.
- Andrea -